O r i e n t a l s k  d a n s
Introduksjon Terminologi Stilarter Musikk
Bøker, CDer & DVDer

Lenker

Basar

Gjestebok

En kort introduksjon til orientalsk dans!

Dansens røtter
Orientalsk dans har sine røtter fra Midt-Østen, Tyrkia og Nord-Afrika og er en av verdens eldste kulturdanser. Det er ulike teorier om hvordan dansen har oppstått. Den har elementer som er flere tusen år gamle og har trolig vært en del av religiøse seremonier, fruktbarhets-ritualer og folks festdanser, og har senere utviklet seg til også å omfatte verdslig underholdning.

I opprinnelseslandene er den orientalske dansen en integrert del av kulturen og brukes ved festlige anledninger. Det sosiale aspektet ved dansen er viktig, og her deltar både kvinner, menn og barn. Dansen avspeiler musikken som gir uttrykk for både glede, sorg, stolthet, sensualitet og er en hyllest til livet.

Magedans - å danse med magen?
Noe av det særegne ved dansen er at mange av bevegelsene er konsentrert rundt hoftene og bekkenet. Dette fører ofte blikket til magen. Begrepet "magedans" ble skapt av vestlige orientalister på slutten av 1800-tallet som dyrket drømmen om det mystiske og eksotiske Østen.

Stilart	Land
Baladi	Egypt
Cabaretinkl. Madsjensie, Oriental og Klassisk	Egypt
Chiftetelli	Hellas/Tyrkia
Khaleegy	Saudi-Arabia
Saiidi	Egypt
Shaabi	Egypt
Nubisk	Egypt/Sudan
Chikatt	Marokko

Danseformen mange i dag forbinder med "magedans" vokste fram på cabaretscenene i Cairo på 1920-tallet og kalles "cabaret" eller "oriental". Her oppstod drakten med bar mage og mye paljetter og glitter etter inspirasjon av indisk klesstil og kostymer fra datidens cabareter og fantasifulle, eksotiske Hollywood-filmer. Arabere selv kaller "magedans" for "raks sharki", dansen fra Østen.

Foruten cabaret-stilen innbefatter også orientalsk dans ulike beslektede folke-danser. Det finnes utallige stilarter og variasjoner (for flere eksempler, se i menyen til venstre), selv om grunn-bevegelsene er de samme - om enn av ulik karakter.

Begrepet "magedans" er noe misvisende idet man bruker hoftene, bekkenet og ryggen vel så mye som, om ikke mer enn magen når man danser. Dansens teknikk bygger på isolerte bevegelser i forskjellige deler av kroppen. Bevegelsene gjør kroppen smidigere, mange kan føle det som at den gjenoppvekker kroppens naturlige vitalitet.

Gobek tansi Skisse av Daimona.

Dog finnes det en type folkedans i Tyrkia, "gobek tansi" (tyrkisk for mage-dans) eller "Üsküdar tansi" (etter Üsküdar-regionen), hvor de danser så og si bare med magen. Denne dansen ligner overhodet ikke på annen orientalsk dans og det man vanligvis vil forbinde med "magedans". Den utføres vanligvis som en duett av to gutter, utkledd som en dame og en mann. Foruten mye springing over scenen, fører dansernes hoftebevegelser til at figurenes armer beveger seg, og ulike mageruller/bodywaves er med på å vise figurenes "ansiktsuttrykk". Du kan lese mer om denne mage-dansen på Shira's nettsted.

Typiske kjennetegn i dansen fra ulike områder
Selv om mange danseformer blandes og påvrkes fra forskjellige områder, vil man finne at enkelte typer bevegelser forekommer mer i noen områder enn andre. Foruten i selve folkedansene vil en også se forskjell på cabaret-stiler og kostymer i f.eks. Egypt, Tyrkia og Libanon, men disse scenene påvirker også hverandre.

Egypt: Behersket, flytende, elegant og kontrollert. Gjerne kroppsnær dansing, f.eks. balady [4]. Danseshow på store hoteller og cruisebåter starter gjerne med at danserinnen starter showet med slø og gjør en Madsjensie [9].
Egyptiske todelte kostymer (badla'er) har tradisjonelt sett rette/rundede snitt på hoftebeltet og vide chiffonskjørt. Mer moderne todelte kostymer bestå som regel av et stretchy stoff påsydd perler og paljetter og draperinger, og har smale skjørt og høye splitter. I Egypt finnes et eget dansepoliti som sjekker at kostymene som brukes på nattklubber og restauranter følger reglementet. For eksempel ble det innført forbud mot bare mager på begynnelsen av 1960-tallet, mens splittene i skjørtet kunne være himmehøye. Dette forbudet førte til kreativ bruk av tynne og hudfargede stoffer rundt mageparti, og ellers i utskjæringer. Jeg er usikker, men det er mulig at dette forbudet er i ferd med å oppheves (2000-tallet).

Tyrkia: Den tyrkiske stilen er mer prangende enn den egyptiske stilen og har bl.a. mer bevegelser på gulvet enn den egyptiske. For de som har sett dansen på typiske turist-danse-nattklubber i Tyrkia, vil den nok også kunne opptre som ganske seksuell (og ikke bare sensuell).
I følge Shiras hjemmesider, hvor hun i nyere artikler omtaler "magedans" i Tyrkia, er det ofte slik at det er viktigere med hvordan danserinnen ser ut enn hvordan hun danser. Dårligere danserinner er ofte også billigere i drift og tyrkiske danserinner er som regel veldig dårlig betalt i forhold til f.eks. folkedansgrupper.
En artikkel i Al Farah ODF's medlemsblad (nr 27, september 2002) forteller at "magedanserinne" er et svært lite anerkjent i forhold til det å være med i en folkedansgruppe.
Tyrkiske kostymer skiller seg tradisjonelt sett fra egyptiske med at beltet ofte gå ned i en spiss både foran og bak, skjørtet består av lite og gjerne gjennomsiktig stoff og det er meget vanlig å danse i høyhælte sko (faktisk er det veldig uvanlig å se dem danse barføtt).

Libanon: Den libanesiske stilen har flere og høyere spark enn dansestilene i deres naboland. For et moderne eksempel, ta en titt på den colombianske popstjernen med libanesiske røtter Shakiras musikkvideoer. Foruten velkjente bevegelser som kameler, twist og hip-drop-kick bruker hun også en del høye spark (og nei, dette har ikke bare med at det er popmusikk, men kan også sees på en rekke eldre filmer med libanesiske dansere).
Libanesiske kostymer er noe i mellom egyptiske og tyrkiske, men her er det også såles sjelden å se noen som ikke danser i høhælte sko.

USA: Det er mange stiler som har blitt dannet/videreutviklet i USA. Av dette kan blant annet nevnes dans med flere slør samtidig og American Tribal (en gruppe-improvisasjonsdans med fargerike og fantasifulle kostymer). Mer om stilarter i USA kan man lese om på Shiras hjemmesider (se nederst på denne siden).

Dansens historiske innhold
Som en av de eldste kjente og dokumenterte danseformer tror man at tidlige sivilisasjoner brukte dansen til hylling av guddommer og andre religiøe forhold (for mer info: se boken "Sacred Woman, Sacred Dance" av Iris J. Steward). Dansen ble brukt i pantomime og mimikk til å vise ulike bevegelser fra dagliglivet som f.eks. det å se og høste inn korn, velsigne og hele, som forberedelse til fødsel og bryllupsnatt (jf chikat fra Marokko), det å sminke seg (dette kan fortsatt ses i persisk dans).

Du kan lese mer om dansens historie (på engelsk) hos www.bdancer.com.

©2003 Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet for Zagroutha FOT (forening for orientalsk dans) sine websider og er senere revidert og oppdatert for denne siden.

Tilbake til Orientalsk dans.

For mer informasjon, se menyen til venstre.