Tabla, Darbukka, Doumbek, Zarb
Tabla, Darbukka, Doumbek, Zarb
Darbukka/tabla er universaltromma i den arabiske verden med en
utbredelse fra Marokko i vest til Pakistan i øst. Den er
timeglassformet og holdes enten under armene eller mellom lårene.
Den spilles på med hendene og fingertuppene og blir enten
slått midt på for en mørk sterk beat (ofte kalt "dum"),
eller på kanten for de skarpere mellom-beatene ("tek"). Det finnes
også andre teknikker uten at man går inn på disse
nå
Selve trommekroppen kan være laget av messing (jf. dumbeck fra
Pakistan), aluminium (Tyrkia), tre (Persia) eller steintøy (hele
Midt-Østen) og kan være helt enkle eller sterkt dekorert.
Hodet på moderne utgaver er vanligvis trukket med
nylon og stemmes med skruer. Tidligere var det vanlig med geite- eller
fiskeskinn, og tromma ble stemt med å varme opp skinnet f.eks ved et
bål.
Både den bulgarske leirtromma tarambuk og den iranske
tonbak/tombak (utskjært i tre, trukket med kalveskinn) er i slekt
med tabla/darbukka.
NB! Tabla/darbukka må ikke forveksles med den indiske tablaen,
som egentlig er to små trommer av ulike størrelse i
paukefamilien.
Flere skrivemåter er:
Tabla: Tabl, Tablah. (Tabl er et generelt ord for tromme
på arabisk.)
Darbukka: Darabukka, Derabucca, og Darbouka (Egypt), Derbekki,
Drbekki og Drbakka (Libanon og Syria), Derboka (Marokko og Algerie)
Doumbek: Doumbec, doumbeg, tombek, tombak, tonbak. Doumbelek
og deblek, (Tyrkia) og toubeleki (Hellas).
Zarb og Tonbak brukes i Persia.
Les mer:
Hobgoblin Music,
Peyman Nasehpour: Different Names of Tonbak in Asia
.
Om du er interessert i å lese mer om
Doholla/dhola
Dohollaen er en "bass-tabla" og er omtrent to og en halv gang så stor som en vanlig tabla/darbukka. Den spilles på samme måte som tablaen og er vanligvis et støtte-instrument heller enn et ledende rytme-instrument.
Les mer: Deep in the Jungle
Tamburin
Tamburiner og rammetrommer omtales som regel alltid i samme åndedrag når det er snakk om runde arabiske håndholdte perkusjonsinstrumenter. De ulike typene er nært beslektet og har stor utbredelse. De varierer i størrelse (diameter og dybde), om det er en eller to sider av ramma som er trukket med en membran (evt et skinn) og om den er med eller uten "jingles" (dvs om det er festet på bjeller eller cymbaler e.l. på den).
For å gjøre det hele mer komplisert for oss som ønsker å lære mer om instrumentene har ikke bare de ulike instrumentene ulike navn etter størrelse, men navn og skrivemåte varierer også regionalt og ulike varianter har like navn og omvendt. I tillegg kommer variasjoner som følger av ulike måter å transkribere fra arabisk til latinske bokstaver. Hva resultatet blir av en transkripsjon avhenger helt av hvilket språ man oversetter til (jf norsk, fransk og engelsk).
Om web-red. har forstått det rett, kan de mest vanlige rammetrommene/tamburinene samles i følgende grupper:
Tar/Daf/Def/Duf
Den nord-afrikanske tar'en, også kalt def eller duf m.m., er den enkleste varianten av instrumenter som hører til rammetrommefamilien. Den bestå enkelt nok av en grunn ramme (ca 10 cm dyp) oftest laget av tre som er ca 35-40 cm i diameter med et skinn/en membran strukket over den ene siden. Er den større, kalles den gjerne en taraa. For at den skal bli lettere å holde, har den gjerne et hull eller et innhakk i ramma til tommelen. Tilsvarende rammetrommer finnes i folkekulturer over store deler av verden.
Den har en tørr lyd som gir assosiasjoner til ørkenen. Den kan se ut til å være en meget enkel tromme, men har en distinkt stemme og kan frembringe mange lyder, lydfarger, teksturer og rytmer. Den brukes som bassrytme-akkompagnement.
I fø-islamsk tid ble den utelukkende brukt av kvinner og den er også kjent brukt som underholdning og akkompagnement til dans fra faraoenes tid. I likhet med riqqen holdes denne tromma i venstre hånd og slå på med høyre.
For de utgavene som har cymbaler, vil cymbalene dirre i en slags tremolo nå den blir slått på eller slås mot kroppen.
Taren er også beskrevet som en Mazhar uten cymbaler. Den kalles
Dafe i egypt og Duff i Iran. Dafe har av og til bjeller festet på
innsiden. De ulike navnene viser at det må ha samme rot som det
gamle ordet Tof.
NB! Rammetromma tar må ikke forveksles med strengeinsturmentet
tar (ligner en lutt).
Les mer: Africain music: Riqq, Daff Peyman Nasehpour: Daf & other frame drums Bill Vaughan: Glossary Hobgoblin music: Glossary, Raoul Robecchi: Acoustic Instruments Belly dance museum: Frame Drums, Dave Merritt: Instruments
Riqq
Riq er en av de absolutt mest kjente egyptiske instrumentene. Den er en rammetromme som vanligvis har 5 par cymbaler/metalldisker festet i hull i ramma. Den kan sees på som en tamburin med å membran eller rammetromme med cymbaler. Av størrelse er riqqen relativt liten.
Muzhar/Mazhar/Mizhar er en stor rammetromme fra Egypt med store cymbaler og regnes som bass-versjonen av Riqqen. Ramma er ca 12 cm dyp og diameteren omlag 40-60 cm. Den har 4-5 sett _store_ messingcymbaler og er det instrumentet som er mest i slekt med riqqen. Muzharen er ganske tung, og dermed også ganske høylydt. Den brukes til å akkompagnere andre rytmeinstrumenter som tar og dumbek.
Les mer: Africain music: Riqq, Daff Peyman Nasehpour: Daf & other frame drums Bill Vaughan: Glossary Hobgoblin music: Glossary, Raoul Robecchi: Acoustic Instruments Belly dance museum: Frame Drums, Dave Merritt: Instruments
Bendir/Bandir er en mellomting mellom tamburin og skarptromme. Den består av en treramme på 40-59 cm i diameter som er strukket med geiteskinn og har 2-3 strenger (laget av tarmer) under huden som lager en bussende lyd nå den spilles på. Ramma kan ha et hull til å plassere tommelen i for å kunne holde instrumentet i en vertikal posisjon.
Det brukes hovedsaklig i religiøse seremonier og i arabiske land er den særlig brukt i sufi-tradisjoner. Den brukes særlig i Marokko, Algerie og Tunisia.
Les mer: Africain music: Bandir Bill Vaughan: Glossary Hobgoblin music: Glossary, Raoul Robecchi: Acoustic Instruments Belly dance museum,
Naqqarat, naqqarah/naghghareh, nakkare, kö/kus
Naqqarat er navnet på små pauketrommer som forekommer i
arabiske land. De er runde runde under med et skinn på toppen og
laget av enten stentøy, tre eller metall.
De og forekommer ofte i par og slå på enten med hendene,
trestikker
eller en lærtrommestikker (kalt "daval" i Persia).
Kus/Kö er et par store varianter som tidligere ble bært på enten hestryggen, kamelryggen eller ryggen av en elefant og ble brukt ved anledninger som i kriger, festivaler etc.
Det er mulig at ordet "naghghareh" (på tyrkisk avledet til "nakkare") kommer fra det arabiske verbet "Naghr" som betyr å slå.)
Les mer:
Peyman Nasehpour: Kettle drums of Iran and other countries
Kuriositet: For de som har sett/skal se "Ringenes Herre: Atter en
konge", legg merke til at elefant-dyrene i en av de siste sloss-scenene
har trommer og trommeslagere som en del av "utrustningen".
Stor dobbelsidig basstromme (kan minne litt om stortromme) fra Midt-Øten/Nord-Afrika, omtrent identisk til den øst-europeiske tapan og spilles med en stor pinne på den ene sida og en mindre på den andre.
Les mer: Hobgoblin music: Glossary,
Tbilat, tbila
Tbilat-trommene er marokkanske bongo-trommer (også kalt
dobbel-trommer) av arabisk trommeslekt. De brukes alltid i par og er laget
i rikt utsmykket stentøy og skinn.
Klangfargen kan varieres med
slå nær kanten eller på midten av membranen, eller ved
å varierer hå dtrykket på membranen.
Les mer: Africain Music: Tamburi Tbilat,
Sagat/sagath/zagat, zill, toura, fingercymbaler
Fingercymbaler (egyptisk/arabisk: sagat/sajat, tyrkisk: zill) er veldig vanlige i både musikk fra Midt-Østen og det fjerne Østen. De er små cymbaler (konvekse disker/runde plater), med diameter 5-7 cm som vanligvis er laget av messing eller andre legeringer (eksempler kan være: bronsje, kobber og noe sjeldnere sølv). Lyden og overtonene på cymbalene varierer med kvaliteten, størrelsen og tykkelsen og utformingen på cymbalene.
Cymbalene festes til fingrene (en på tommelen og en på langefingeren inn mot hverandre) med strikk. De kan enten brukes som en del av et orkester, eller spilles på av danseren mens man danser til. Orkestercymbaler er mye større enn de cymbalene man danser mer.
Tips: De typene av fingercymbaler med to hull pr cymbal og flat strikk sitter bedre på fingrene enn de med bare ett hull og rund strikk.
Les mer: Africain music: Cimbali, Crotali,
Om du ønsker mer informasjon om hvordan spille fingercymbaler, se Shira's online fingercymbalkurs.
Rattle, rangle
Denne ranglen brukes vanligvis i par og i dans. Den er laget med et håndtak (i dette tilfellet mørkt tre) med en vridd metallstreng festet til. Den vridde metallstrengen går vanligvis gjennom 5 sfæriske objekter og er vridd på en slik måte at disse beholder sin posisjon.
De spilles på enten ved å ristes, slås på mot hverandre eller til ulike deler av kroppen slik at det som befinnes seg inni de sfæriske objektene lager lyd.
Les mer: Africain Music: Rattle,
Qarqaba, qraqeb, krakeb
Dette er et rytmeinstrument i slekt med kastanjetter og cymbaler brukt
av gnawa'ene i bl.a. Marokko til dansemusikk.
De er vanligvis laget av jern eller uraffinert jern og består av
8 runde, konvekse plater som er bundet sammen via en stett. Tykkelsen og
diameteren varierer, men en vanlig størelse er 4 tommer.
De spilles ved at de slås mot hverandre når de ristes
på. Den som spiller har to stk i hver hånd.
Les mer: Africain Music: Qarqaba, Raoul Robecchi: Instruments,
Mihbaj, kaffekvern
Mihbajen er en beduinsk kaffekvern laget av tre, 30 cm høy og med en 60 cm lang pistil (stang til morter). Brukt av den rette personene er den ikke bare en kaffekvern, men også et rytmeinstrument.
Foruten sine musikalske kvaliteter, er den også et symbol på velstand, status og gjestfrihet.
Les mer: Turath.org: Arab Music, Music in our world: Arabic Music Part 3
Ney, nay, nei, nai
Nay (Egypt)/ Ney (Iran) er en av de eldste blåseinstrumenene fra Midt-Øten og er en forløper for dagens fløyter. Det er funnet malerier på vegger i gamle egyptiske pyramider og gamle eksemplarer i utgravninger i bl.a. Ur i det gamle Mesopotamia (idag Irak), noe som tyder på at neyen har blitt spilt kontinuerlig i 4500-5000 år.
Nayen består tradisjonelt sett av et stykke siv eller rør med fem eller seks hull til fingrene (ney betyr "rør" på farsi). Mer moderne fløyter av denne typen kan også være laget av metall eller rør/bambus. Hvilken tone den er stemt i, varierer etter hvilken region man er i og finger-arrangementet. En god ney-spiller kan spille over så mye som tre oktaver, men det er vanligere med flere nayer med ulike registre i et orkester for å dekke de ulike toneomfangene. De ulike nayene har også egne navn etter hvilken tone de er stemt i.
PS! Må ikke forveksles med den rumenske nai, som er ei panfløyte.
Les mer:
Wikipedia.org: Ney,
Hobgoblin Music: glossary
Ethnomusic UCLA: Nay
Tips: Om du ønsker informasjon om hvordan spille på eller lytte til eksempler på en nay, gå til Nay und Kawala Infoseiten (siden er på tysk).
Kawala
Spesiell type egyptisk bambusfløyte som skiller seg bra nay ved at den har en dypere klang og brukes ved religiøse festivaler.
Les mer: Hobgoblin Music: Glossary Egyptiandrummers: Drumms
Tips: Om du &oslasn;nsker informasjon om hvordan spille på eller lytte til eksempler på en kawala, gå til Nay und Kawala Infoseiten (NB! siden er på tysk).
Mizmar, Zurna
Oboe al ghaitha - arabisk obo
Tidligere ble alle arabiske blåseinstrumenter kalt mizmar, men nå brukes det vanligis om de instrument med en meget skarp lyd som kan ligne en oboen. Den består av et trerør som har et halvkutt i den ene enden og er åpen fra den andre enden. Som regel brukes "mizmar" om den varianten som har en en klokkeformet "trut" i enden (se bilder til venstre).
Det er ikke nødvendigvis vanskelig å få lyd ut av en mizmar, men å spille på den kan være lettere sagt enn gjort med mindre man behersker sirkelpusting: En kontinuerlige pusteteknikk hvor lufta pustes inn gjennom nesen og oppbevares som i et luftreservoar i kinnene mens man blåSer ut gjennom munnen. På denne måten trenger man ikke å stoppe i melodien/spillet for å trekke pusten.
På grunn av den skarpe lyden spilles den sjelden sammen andre "melodi"-instrumenter og det er vanligere å høee den i solopartier sammen f.eks. trommer.
Mizmarer har lenge væRt kjent i den arabiske verden. I Egypt er det brukt mange tilsvarende og lignende instrumenter: En liten sîbs, stor telf og chalabîa/mizmar sa'idi (medium størrelse).
De ulike egyptiske variantene har hvert sitt register og brukes noe forskjellig.
Mizmaren er både lett å lage og lett å spille, noe som har ført til at den har blitt mye brukt innen folkemusikk.
Mijwiz
Maqrunah
En annen type mizmar som er i bruk er mijwiz ("mijwiz" er arabisk for "dobbel"), også kalt "dobbel-mizmar" eller "dobbel-klarinett" og den bestå av to like lange rør og med like mange fingerhull som er satt sammen. Rørene er festet sammen med en streng som enten er tjæret eller vokset.
Med to skarpe toner i stedet for en kan man spille polyfoniske melodier. I likhet med "enkel-mizmar" spilles også mijwizen sjelden sammen med andre instrumenter.
Mijwizen er populær i Syria, Libanon og Palestina og brukes bl.a. til akkompagnement av dabkeh (rekkedans), i bryllup og ved andre festlige anledninger.
En nord-afrikansk slektning av mijwizen er maqrunah. Denne har to både klokkeformede åpninger i enden.
Arghoul/arghul
Arghoulen (urgün double clarinet) er også en dobbelklarinett, men i motsetning til mijwizen som har to like lange rør med fingerhull på begge, har den ett rør uten fingerhull som fungerer som en drone. Dette røret kan være mer enn to meter langt.
Dette er også et meget gammelt blåseinstrument og kan dateres tilbake til de femte og sjette egyptiske dynastiene.
Det finnes omtrent tre hovedtyper av arghouler: arghoul alkebir (stor) med lengder opp til 2,5 m, arghoul al soghayr (medium) og arghoul al asghar (liten). De største arghoulene gir musikeren store utfordringer både med tanke på pustekapasitet og avtanden mellom fingerhullene.
Les mer: Timothy Thompson , Raoul Robecchi: Instruments, Africain Music: Mejwez, Ethnomusic UCLA: Mijwiz
Zukra, mezued/mezud, mizwid
Zukra'en er en afrikansk sekkepipe laget av geiteskinn som brukes i Marokko, Algerie og Tunisia.
Les mer: Raoul Robecchi: Instruments Music in our World: Arabic Music part 4
Oud/ud, lutt, barbat
Navnet kommer fra al'oud som betyr kvist/del av tre.
Oud'en er laget i tre og har en pæreformet kropp i og kort hals.
Den har doble strenger av nylon eller tarm og metallomspunne
silkestrenger. Strengene er vanligvis stemt i G2 A2, D3, G3, C4. En sjette
streng som ofte legges til er stemt i C2 eller D2.
Strengene klimpres eller plukkes på med et plekter, risha, opprinnelig laget av en ørnefjær, nå stort sett i plast. ( Nye spilleteknikker introdusert på slutten av 1800-tallet. )
På 700-tallet og med røtter tilbake til faraoenes tid, ble oudens nåværende basis-form til. Opprinnelig hadde den bare 3-4 strenger, men ekstra strenger ble føyd til bl.a. på 1500-1500-tallet slik at dagens antall er 5-6.
I motsetning til sin persiske slektning barbat, som skjæres ut av et helt stykke tre, lages ouden ved å lime sammen tynne stykker av rosetre eller mahogny. Den har ofte en intrikat visuell ornamentikk, som rosettemønster og innlegg av andre tresorter.
Oud'en ble bragt til Spania av araberne, hvor den ga både form og navn til den europeiske lutten (al ud: laud: lute).
Den er et av de viktigste instrumentene inne arabisk og nord- afrikansk musikk, og det nest mest viktige i Tyrkia, Armenia og Azerbadsjan.
Oud'en er kjent som "ud" i Tyrkia, "laouta" i Hellas, "udi" i Afrika og "barbat" i Iran.
Les mer: Salamat Music: Oud, UCLA Ethnomusic: Ud, Datadubai.com: Music World Musical Instruments
Buzuki
Saz
Tar
Marokkansk lutt
Buzukien er vanligvis ikke ansett som et medlem av et standard arabisk orkester. Det finnes både på landet og i mer urbane strøk av Levanten og Syria og er ofte assosiert med sigøynermusikk. (Levanten er områet øst for Middelhavet, dvs det nåvæande Israel, Palestina, Libanon. Lille-Asia/Tyrkia, den arabiske halvøy og Egypt er vanligvis ikke inkludert.)
Buzuken stammer trolig fra et tyrkisk instrument av samme type kalt saz, en langhalset lutt. Den har en liten, rund kropp skåret ut av ett trestykke, en lang hals og metallstrenger.
Tradisjonelt sett ble buzukien spilt som et soloinstrument av immigranter fra Syria og Libanon i Tyrkia. Og dens langhalsede slektninger som Saz-familien og den persiske taren finnes bl.a. i Iran, Tyrkia og India.
Ulike utgaver av Sazene har ulike navn: Dette er cura (3 strenger), tyrkiske baglama/ aserbadsjanske gopuz (6 strenger), asik sasi (9 strenger) og meydan sasi (12 strenger). Den to-strengede Dotar fra Iran har også en lik konstruksjon.
Den iranske taren er en langhalset lutt (ofte med saueskinnsfront) . "Tar" betyr bokstavelig talt "streng" og ordet "tar" kan sees i navnene til mange andre musikk-instrumenter som ektar, dotar, sitar, khoshtar og gitar.
Strengeinstrumentet tar er lettgjenkjennelig på grunn av at kroppen bestå av to deler. Instrumentet holdes i brysthøyde nå det spilles på.
Den marokkanske lutten er av araber-berber-opprinnelse. Ressonanskassa er laget av et lite skilpaddeskjell trukket med en membran. Halsen laget av tre og den har nylonstrenger og en liten flyttbar m-formet trebro.
Les mer: Raoul Robecchi: Instruments, Ethnomusic UCLA: Buzuq, Hobgoblin Music: Glossary, Peyman Nasehpour: Ghaval - the azerbaijani fram drum John Vartan: Tar Africain Music : Liutu Marocco
Er du forvirret så langt? Det blir enda verre når man kommer til strykeinstrumentene. Selv ikke "ekspertene" er enig i hva som ligger i hvilke navn og begreper i følge Fiddling around the world.
Rababa fra Marokko, Algerie og Tunisia
Egyptisk rababa / kamanche
Beduin-varianten av rababa
Det persiske ordet rababba, flertall rabab, kan oversettes til "buet strengeinstrument". Rababaen er et strykeinstrument i familie med lutten og har strenger av hestehår som strykes på med en stor bue laget av hestehår.
I hovedsak finnes det to ulike hovedtyper: Påden ene typen består rababen av en pæreformet kropp laget av et enkelt buet trestykke. Den andre typen er er en lang stav med en rund eller firkantet ressonsansboks nesten nederst på denne kalt "piggfele" (engelsk: Spike fiddle) etter piggen som er nedenfor ressonansboksen (jf som på en cello eller kontrabass for å løfte dem opp fra gulvet). Formen på instrumentet varierer fra sted til sted ettersom hvor og hvordan det har utviklet seg siden før-islamsk tid, og utbredelsen av instrumentet er knyttet til islams utbredelse mellom Afrika, Europa og Indonesia.
Den egyptiske rababaen består av en lang stav med en halv kokosnøtt trukket med enten fiskeskinn eller magesekken til en sau. Den har en eller to strenger laget av hestehår.
Beduin-varianten er en firkantet boks trukket med skinn og har en enkelt streng av hestehår.
En variant som brukes i Marokko, Tunisia og Algerie (maghreb) har en båtformet lydboks (laget av et smalt og konvekst trestykke) og en streng som plasseres på siden av halsen.
Rababens fetter i middelalderens Europa blir kalt en rebec og har tre strenger laget av tarmer og spilles på som en fiolin.
Les mer: Music in our world: Arab Music Part 4, Raoul Robecchi : Instruments, Al Bab: Instruments, Africain Music, Kamanja & Liuto Rabab, Hobgoblin Music: Glossary , World Musical Instruments ,
Kamanche/kamantche/camanche/kemânçe/kemençe/kamendja, tadjik, ghichach/gaychack
"Kaman" betyr bokstavelig talt "bue" og mange musikkvitere anser kamanchen for å være en av fiolinens forfedre.
Kamanchen er et trestrenget instrument (opprinnelig med silkestrenger) relativt likt en fiolin og teknisk lik en monokord/vielle. Den spilles stående med baksiden at instrumentet mot musikeren. Instrumentet er plassert på gulvet takket være en "pike".
Instrumentet spilles på i Iran, Azerbadsjan, Armenia, Sentral-Asia, Tyrkia og Egypt. I Tadsjikistand finnes et tilsvarende instrument med rektangulær kropp og 2-3 strenger som kalles ghichack. Ghaychak brukes også om en iransk ankerformet fele med fire både strenger og 8-16 understrenger.
Kamanchen beskrives også av og til som en iransk klassisk bøyd lutt med en liten rund kropp med fiskeskinnssfront og 4 strenger som spilles som en cello.
Les mer: John Vartan: Kemenche, Hobgoblin Music: Glossary, Raoul Robecchi: instruments,
Kamân/kaman, kamanja/kamanjah, fele/fiolin
Kaman/kamanjah (også kjent som JOSE, laget av en halv kokosnøtt strukket med saueinnvoller eller fiskeskinn) ble/blir også brukt om ei iransk fele som ble spilt/spilles vertikalt, stående i musikerens fang nåR han satt på gulvet/bakken med kryssede ben. Kamanen er også av og til gitt navnet rababah.
Den arabiske fiolinen, kamân eller kamanjah, er i dag identisk med den vestlige fiolinen. Den ble adoptert til arabisk musikk i løpet av siste halvdel av 1800-tallet og erstattet et tostrenget strykeinstrument (enkelte kilder sier at dette var "rababa" eller "kamanjah") som da var i bruk.
I motsetning til i Vesten, er den arabiske fiolinen stemt i G D G D (den vestlige er G D A E). Dette gjør den mer egnet for å spille arabisk musikk.
Les mer: etnomusic.ucla.edu, Timothy Thompson, Turath.org: Arab Music Al Bab, Africian Music: Kamanja,
Qanun, Kanun, Kanoun, Kanon
Qanunen er om ikke fullt så utbredt som ouden, likevel velkjent innen arabisk musikk. Den er trolig opprinnelig en gammel egyptisk harpe, som har spilt en rolle i arabisk musikk siden det tiende å hundre. Den er et slags "hakkebrett", hvor dens arabiske navn betyr "regel" eller "lov" og ble introdusert i Europa i det 12. åhundre og ble på 1400-1600 tallet kjent som psalter eller sitar.
Den er flat og består av en trapesoid-formet boks med 78 til 81 strenger laget av nylon eller silkeomspunne strenger, med tre strenger for hver note (dvs 25 til 27) som er likt stemt. Qanunen spilles ved å plukke på strengene med fingrene eller ved hjelp av to plekter festet til hver pekefinger nå den ligger enten på fanget eller på et bord foran den som spiller.
Qanunen er beslektet med den iranske santour/santoor/santur og greske santuri.
Les mer: Salamat Music: qanun
Instrumenter som tradisjonelt sett ikke hører hjemme i arabisk og nær-arabisk musikk, men som er adoptert i løpet av de siste hundre år er bl.a. keyboard, trompet, saksofon, kontrabass, cello og trekkspill/accordeon. Der det er muligheter for det, er instrumentene ofte stemt slik at de lettere tilpasses den arabiske musikken.